Jeg har vel alltid vært en potensiell gamer, helt siden: hva het det nå igjen…? på Kreftregistrets DOS maskiner.

Fredag kveld spilte jeg Myst på prosjektor og satt med hjertet i halsen ved et par anledninger ( jeg er lett påvirkelig; Jurassic Park satt i kroppen i ukesvis…) I mørket og godt plassert stereo lyd var definitivt mer spennende og overveldende enn lørdag formiddag i et solfyllt soverom med musikk rett fra laptop’en. Bildene, eller scenene, i spillet er så magiske og vakkert utført at de fortjener stort format, og musikken er ubehagelig på en fin måte og gjør seg med en god bass!

Vi bør vurdere å lage en utstillingsversjon av Maretoppen… det er de færreste som har anledning til å lage seg en spill situasjon som det jeg har gjort og det gir definitivt spillopplevelsen et stort løft.

… og der er det min kompetanse kan komme inn, hittil i prosjektet føler jeg meg litt som en gratis passasjer. veldig takknemlig for å få være med, men jeg skjønner ikke helt hva jeg kan bidra med. annet enn generell entusiasme, men selv der har jeg jo ikke noe å bidra med… klarer ikke helt å henge med i utviklingen. kanskje er det bare min innebygde følelse av å måtte prestere og prestere bra. kanskje jeg skal la meg selv få lov til å være gratis-passasjer for en stund. jeg kan jo tenke litt på hvordan den fysiske interfacen skal være. og komme med innspill på det om en stund…

talking to nina yesterday turned longer than expected. she was excited by the nasjonalt havressurssenter. jumped at the idea, and considered skipping her skolemuseum project to do this one instead. she does have energy! talking to her is the spark that kindles the flame in my chest. a small flame rises. very tender. can be extinguished by the smallest breath of air. the challenge is to find a way of nursing the flame, making it grow strong enough to withstand the icy winds and cold showers from admin. surely that’s not how it should be? shouldn’t the leaders of the programme be the ones to build the walls against wind, give us sun and just enough rain to make us prosper and grow into sturdy, healthy flowers? (swaping elemental metaphors for biological ones…)

mine utstillingsideer (som jeg er fornøyd med)

• klode med tau til å måle kystlinjen
• bulkskip modell til å måle størrelse
• draugen
• gassmat oppdekning
• plattform med små bademennesker

Hildegunn Birkeland på Sølvberget har sterke meninger om hva som skal være med i utstillingen. Hun vil ikke ha med rampe, store bilder og paller. jeg må få med meg arbeidsgruppa på at det er jeg som bestemmer. Vi driver ikke utstillingssupermarked hvor du kan plukke det du vil ha med deg. Det er en pakkeløsning.

Dersom de ville ha noe å si om utformingen på utstillingen, så måtte de ha vært med de siste to årene.

sint på (...) fordi han ikke har gjort jobben sin.
*ikke vært prosjektleder på noenting og ikke tatt ansvar

jeg gjorde en feil prioritering da jeg tok på meg å gjøre tekst og bilder. men det måtte være noen som var inne i prosjektet eller så hadde det blitt mye ekstra arbeide uansett. i hvertfall på bildene. ~ kanskje tekstene kunne vært satt opp av noen andre.

hvis jeg ikke hadde gjort det hadde jeg kanskje hatt overskudd og tid til å tenke på de tingene som mangler: innledningstekst til hver sone. og en guide til utstillingen.

Vi kunne laget en tradisjonell utstilling – ”fiskeri – havbruk – olje” – med store bilder av blide oljearbeidere…

Jeg som trodde at utstillingen i Stavanger ble en mistilpasset versjon av den perfekte Bergens utstillingen ~ også blir det nesten motsatt! Utstillingen i Bergen er jo allerede tilpasset Stavanger. Den er planlagt for flytting. Høydene er tilpasset Stavanger.

Vi planla at alt i Pulsåra skulle skje på nedsiden av kaikanten – sånn at en tittet ned i vannet fra brygga – men det gav ikke den følelsen vi trodde. Det fungerte ikke som vi tenkte. Det ble ikke åpent – men tomt.

Jeg har ikke fått til:

• helhet (28/07
  - eller heller
  ”sammenheng”)

(noen sier helhet er fin i hvit sal, noen synes alt blir for likt. eiliv synes gul sal var mer spennende og variert)

• klarhet: overbyggende budskap

("naturgitte" er uoversiktlig – bannerne skulle ikke hengt på søylene. )

• presisjon i detaljer.

(hvit boks = STYGT laget!!!)

• ting som skulle vært på plass men ikke er mitt ansvar:

*leaflet til caféer og turistinfo
*fører til gratis utdeling.
*websiden
*ekstra program
*pr – strategi

jeg har sagt før at min styrke er konseptualisering. dvs at jeg må ha med meg en av de unge trendy som kan gjøre detaljering. gjøre set pent rett og slett. kanskje det er det som kunne vært greit å få ut av et etablert firma. jeg er perfeksjonist og blir fysisk dårlig av å se dårlig arbeide. jeg kan jobbe i timesvis med å få en detalj perfekt i mitt eget hjem. jeg står ikke for utførelsen av Havlandet. jeg står ikke for teknikk som ikke virker.



”du må ta tilbake ditt eget liv.”
sa grete

se på bladene som hun kaller det. hva er det jeg synes er gøy?

samtale med grete

rydde opp i egne følelser

* i ansvarsforhold – mine og andres

* ta ansvar for både godt og dårlig
dette klarte jeg…
dette klarte jeg ikke

”dette er mitt liv”

- ta kontroll -

sinne som er vendt innover – hvem er jeg sint på?
(...)
alle som ikke har gjort en god nok jobb…


utstillingen er ikke bra nok. hva er nok?

- føler meg ufortjent skrytt opp ~ redd for å skuffe. meg selv og andre

har alltid ønsket å være en solid fagperson.
ikke berømt – men kjent i fagmiljøet for å være flink…

forslag til flyers og fører for utstillingen kunne kommet fra styringsgruppa eller fra grafisk designer. begge deler er like naturlig og begge grupper sviktet.



nytt stipendiat prosjekt: etnografisk avdeling på Bergen Museum.

idé vokst ut fra:

Havlandet – bredt stort – tids og budsjett drevet. ingen penger til detaljering.

og Tim Hunkin som jobbet med ett og ett monter i 2 år på Science Museum.

• prossess basert på utprøving og diskusjoner med publikum. publikum og fagpersoner. og eventuelt andre designere.

~~~~~~~ o ~~~~~~~~~ o

hvordan setter jeg mitt eget arbeid i kontekst?

jmfr gretes mail for et par dager siden – at jeg er objektfokusert… ~ Museum Practice har et intervju med en designer i hvert nummer.
siste nummer Tim Hunkin – som tuller og tøyser og lager humoristiske utstillinger. Han liker ikke ”story-led designs” –
Hva vil en at folk skal få med seg? en følelse – humor – overaskelse –

- ting virket ikke og ble upraktiske fordi jeg ikke hadde kontroll med alt selv –

accessability and easy to get to: ”if it takes one minute to get to, it is more likely to get fixed”