mine utstillingsideer (som jeg er fornøyd med)

• klode med tau til å måle kystlinjen
• bulkskip modell til å måle størrelse
• draugen
• gassmat oppdekning
• plattform med små bademennesker

Hildegunn Birkeland på Sølvberget har sterke meninger om hva som skal være med i utstillingen. Hun vil ikke ha med rampe, store bilder og paller. jeg må få med meg arbeidsgruppa på at det er jeg som bestemmer. Vi driver ikke utstillingssupermarked hvor du kan plukke det du vil ha med deg. Det er en pakkeløsning.

Dersom de ville ha noe å si om utformingen på utstillingen, så måtte de ha vært med de siste to årene.

sint på (...) fordi han ikke har gjort jobben sin.
*ikke vært prosjektleder på noenting og ikke tatt ansvar

jeg gjorde en feil prioritering da jeg tok på meg å gjøre tekst og bilder. men det måtte være noen som var inne i prosjektet eller så hadde det blitt mye ekstra arbeide uansett. i hvertfall på bildene. ~ kanskje tekstene kunne vært satt opp av noen andre.

hvis jeg ikke hadde gjort det hadde jeg kanskje hatt overskudd og tid til å tenke på de tingene som mangler: innledningstekst til hver sone. og en guide til utstillingen.

Vi kunne laget en tradisjonell utstilling – ”fiskeri – havbruk – olje” – med store bilder av blide oljearbeidere…

Jeg som trodde at utstillingen i Stavanger ble en mistilpasset versjon av den perfekte Bergens utstillingen ~ også blir det nesten motsatt! Utstillingen i Bergen er jo allerede tilpasset Stavanger. Den er planlagt for flytting. Høydene er tilpasset Stavanger.

Vi planla at alt i Pulsåra skulle skje på nedsiden av kaikanten – sånn at en tittet ned i vannet fra brygga – men det gav ikke den følelsen vi trodde. Det fungerte ikke som vi tenkte. Det ble ikke åpent – men tomt.

Jeg har ikke fått til:

• helhet (28/07
  - eller heller
  ”sammenheng”)

(noen sier helhet er fin i hvit sal, noen synes alt blir for likt. eiliv synes gul sal var mer spennende og variert)

• klarhet: overbyggende budskap

("naturgitte" er uoversiktlig – bannerne skulle ikke hengt på søylene. )

• presisjon i detaljer.

(hvit boks = STYGT laget!!!)

• ting som skulle vært på plass men ikke er mitt ansvar:

*leaflet til caféer og turistinfo
*fører til gratis utdeling.
*websiden
*ekstra program
*pr – strategi

jeg har sagt før at min styrke er konseptualisering. dvs at jeg må ha med meg en av de unge trendy som kan gjøre detaljering. gjøre set pent rett og slett. kanskje det er det som kunne vært greit å få ut av et etablert firma. jeg er perfeksjonist og blir fysisk dårlig av å se dårlig arbeide. jeg kan jobbe i timesvis med å få en detalj perfekt i mitt eget hjem. jeg står ikke for utførelsen av Havlandet. jeg står ikke for teknikk som ikke virker.



”du må ta tilbake ditt eget liv.”
sa grete

se på bladene som hun kaller det. hva er det jeg synes er gøy?

samtale med grete

rydde opp i egne følelser

* i ansvarsforhold – mine og andres

* ta ansvar for både godt og dårlig
dette klarte jeg…
dette klarte jeg ikke

”dette er mitt liv”

- ta kontroll -

sinne som er vendt innover – hvem er jeg sint på?
(...)
alle som ikke har gjort en god nok jobb…


utstillingen er ikke bra nok. hva er nok?

- føler meg ufortjent skrytt opp ~ redd for å skuffe. meg selv og andre

har alltid ønsket å være en solid fagperson.
ikke berømt – men kjent i fagmiljøet for å være flink…

forslag til flyers og fører for utstillingen kunne kommet fra styringsgruppa eller fra grafisk designer. begge deler er like naturlig og begge grupper sviktet.



nytt stipendiat prosjekt: etnografisk avdeling på Bergen Museum.

idé vokst ut fra:

Havlandet – bredt stort – tids og budsjett drevet. ingen penger til detaljering.

og Tim Hunkin som jobbet med ett og ett monter i 2 år på Science Museum.

• prossess basert på utprøving og diskusjoner med publikum. publikum og fagpersoner. og eventuelt andre designere.

~~~~~~~ o ~~~~~~~~~ o

hvordan setter jeg mitt eget arbeid i kontekst?

jmfr gretes mail for et par dager siden – at jeg er objektfokusert… ~ Museum Practice har et intervju med en designer i hvert nummer.
siste nummer Tim Hunkin – som tuller og tøyser og lager humoristiske utstillinger. Han liker ikke ”story-led designs” –
Hva vil en at folk skal få med seg? en følelse – humor – overaskelse –

- ting virket ikke og ble upraktiske fordi jeg ikke hadde kontroll med alt selv –

accessability and easy to get to: ”if it takes one minute to get to, it is more likely to get fixed”

DC.no

(etter samtale med … (husker ikke navn! insert here: ………………) i drosjen ned til byen igår:)

Nettside. En kombinasjon av tekst – bilder. Lyd og levende bilder hvor de som ønsker det kan gå så dypt inn i materialet som de ønsker – med animasjoner – collager – rene tekstlinker etc! + det er utrolig nyttig for videre markedsføring av meg! Alt skjer på nettet nå, all research skjer på nettet. Også lett å ha både norsk og engelsk versjon. Intervjuer med utskriving av teksten mens samtalen går i bakgrunnen – burde jobbe med noen som kan Flash og grafisk design godt – holde kontakt med Nina kanskje?

Etterpå var jeg med på juryeringen av NIL-prosjektet. ganske ok diskusjoner. Om hva NIL er og skal være. ~ og det var fortsatt viktig for dem å vise forskjellen på interiørarkitekter og –konsulenter. Det gamle argumentet: ”De kan ikke rive en vegg, det kan vi!” Litt gammeldagse distingsjoner? Ja, vi har 4 1/2 års utdannelse, de har to – det er selvsagt en forskjell! Men skillene mellom de forskjellige profesjonene er i ferd med å brytes ned. Kanskje? Og bør de det? For ikke lenge siden tegnet arkitekter møbler og bestikk…

- Merethe(?) scenograf fra Sixsides sa hun hadde tatt scenografi eller teaterdesign utdannelse fordi det inneholdt så mange designretninger at det var lett å jobbe innen mange forskjellige jobber etterpå. Hun nevnte bl.a. ”fortolkning” som et av temaene… Jeg annonserte at jeg kunne ha lyst til å snakke med dem i forbindelse med mitt stipendiat. Hun var positiv til det.

Hvordan skal sluttresultatet mitt presenteres? Blir det bok eller blir det utstilling? Eller blir det en film? Film og nettside? Hva er mest tilgjengelig?

museo virtual, Guadalajara, er en internett kafé et rom med computere hvor du kan velge mellom en rekke internasjonale musees og oppslagsverk. Det er et informasjonssenter for folket. Lærere kan komme med elevene og gå på Rijksmuseum Amsterdam f.eks.

God idé for et sted hvor klasser ikke har pc’er og elever ikke har pc’er hjemme. puh. tungvint setning!

~

museo regional de Jalisco. Flott gammel bygning med courtyards. Ganske nymalt, eller i hvertfall godt vedlikeholdte utstillinger. men alt sammen kronologisk, hvor de starter med paleontologisk tid i første etasje… Fine ting og fint utstilt, men så gudsjammerlig kjedelig. annen etasje er fyllt med malerier fra de siste 300 år. Hecho en Mexico. and then, by co-incidence we found utstillingen om Jalisco’s historie. Også veldig kjedelig. gamle menns portretter på veggene. under ”etnografi” var det noe om arbeiderne, campesinos og indianere…

Nei nei nei!!!

hvordan var det å være barn den Cinqo Mayo 18… under slaget, under krigen, etterpå i byen… hva som helst, bare velg et mer spesifikt tema. ~ og det nyeste burde være nederst i huset, med det eldste øverst. ved inngangen er det keramiske fliser fra 1919(?) hvor det står når museet er åpent. at barn må ha følge med voksne, an en ikke får lov å bruke stokk og at museet bønnfaler at en tar av seg sombreroen… ikke særlig accomodating! Threshold!!

”Hvorfor går du ikke på museer?” ”Hva ville fått deg til å gå på museer?” Hva ville du laget et museum om?”

det er faktisk ganske deilig å ta med seg et designproblem – som spillet – og være rolig igang med det og la det utvikle seg. det begynner å komme på plass. jeg har kommet på flere ting som jeg synes det ser ut som kan fungere. plattform med bademennesker. akvarium med sydhavssaltvannsfisk. (idé fra heisen i Holiday Inn: startet i et akvarium, fly opp 3 etg og gjennom taket til 6. etg! GØY!)

er ikke så stressa på Havlandet lenger. (…) dessuten har det hjulpet å jobbe litt med spillet. ikke miste det helt av syne. jobbe mer i morgen. ~om spillet. Det må bli mye bilder og tekst og noen få objekter.

første dag i mexico d.f. frokost på majestic som både pappa og guttorm likte så godt!utsikt over zocalo og mexicansk frokost. litt kjølig, men det var bare fordi jeg hadde bare ben i sandalene! ingen regn og sludd. ingen vind!

Deretter drosje til Museo de Antropologia. – et monumentalbygg! fra 1964 tror jeg. de hadde 40 års jubileum i fjor – og bygget kan se slik ut. Det har tydeligvis også blitt renovert ca 2000. utstillingene er flotte og vel gjennomført. Selvom noe av teknikken allerede er moden for utskifting – fargeskjermer med forskjellig kallibrering og sånn… særlig første etasje er smakfullt og spennende designet. Mye mørke og dramatisk bruk av lys. Dramatiske skift i skala fra små figuriner til reproduksjoner av pyramidevegger. God bruk av materialer. Stein i alle montre f.eks. Veldig vakkert! I annen etage handlet det mer om indianske grupper av i dag. Her er det ikke fullt så gjennomført. Eller er det bare det at jeg er mer interessert i utstillinger som prøver å si noe om dagens samfunn? Jeg tror det er hovedsaklig et problem i det narrative (jmfr. min analyse modell!) fordi det hele er vakkert gjort, god lysetting, fine rom og områder, med gode installasjoner i montrene. Litt kjedelig med dioramaer nok en gang, men disse var ikke av de værste. Det var også fint at figurene av og til gikk ned fra plattingene og stod med ryggen til og betraktet et annet monter! Men det første som slo meg var: det virker som om de prøver å si noe om Mexicos indianere av idag – montrene inneholdt bl.a. colaflasker og sigaretter. Hvorfor er da alt fokus på det sermonielle og religiøse, hvorfor ikke også på dagligliv? På mixen av mennesker. Hvorfor bare indianere, hvorfor ikke også spanjoler og mestiser og hva det nå heter. De har vært her såpass lenge at det hadde vært mer interessant å se på møtepunkter og daglig samvær enn å drive en fortsatt oppramsing av typer indianere og ders respektive sermonier. Forskjellene mellom gruppene var mindre fremtredende enn likhetene. Kanskje var det noe en kunne spillt på? Hvordan de alle har påvirket hverandre.

(250105) ~ og guiden på Nasjonalforsamlingen understreket poenget da han sa, om den blåøyde babyen, at ”og det er det vi mexicanere alle er. (en blanding av kolonistene og de innfødte).”