Jeg har vel alltid vært en potensiell gamer, helt siden: hva het det nå igjen…? på Kreftregistrets DOS maskiner.

Fredag kveld spilte jeg Myst på prosjektor og satt med hjertet i halsen ved et par anledninger ( jeg er lett påvirkelig; Jurassic Park satt i kroppen i ukesvis…) I mørket og godt plassert stereo lyd var definitivt mer spennende og overveldende enn lørdag formiddag i et solfyllt soverom med musikk rett fra laptop’en. Bildene, eller scenene, i spillet er så magiske og vakkert utført at de fortjener stort format, og musikken er ubehagelig på en fin måte og gjør seg med en god bass!

Vi bør vurdere å lage en utstillingsversjon av Maretoppen… det er de færreste som har anledning til å lage seg en spill situasjon som det jeg har gjort og det gir definitivt spillopplevelsen et stort løft.

… og der er det min kompetanse kan komme inn, hittil i prosjektet føler jeg meg litt som en gratis passasjer. veldig takknemlig for å få være med, men jeg skjønner ikke helt hva jeg kan bidra med. annet enn generell entusiasme, men selv der har jeg jo ikke noe å bidra med… klarer ikke helt å henge med i utviklingen. kanskje er det bare min innebygde følelse av å måtte prestere og prestere bra. kanskje jeg skal la meg selv få lov til å være gratis-passasjer for en stund. jeg kan jo tenke litt på hvordan den fysiske interfacen skal være. og komme med innspill på det om en stund…